Oi oi oi oi!
Dette har vært utrolig spennende, krevende, gøy, skummelt og lærerikt!
Det er noe helt spesielt med å få lov til å se rett inn i folks kunstneriske praksis (på ting som både er ferdige og uferdige, på første-forsøk og nærmest hemmelige små skisser, på personlige tekster og ville eksperimenter) – og denne måneden har vært litt som å plutselig være på studiovisit hos forskjellige unge kunstnere mange ganger i uka. Jeg synes det er supertøft at folk tør å legge opp ting, og å åpne kunstnerskapene sine for tilbakemelding fra alle og enhver, og når jeg nå har sittet her og surret mye rundt, er det vakkert å se hva slags trygt og hjelpsomt forum Trafo er og kan være.

Selvom dette har vært en jobb, har det føltes som at jeg ikke bare har fått betalt i penger, men også i erfaringer og innblikk i måter å tenke og jobbe på.

Det har føltes mer krevende enn jeg kanskje tenkte å bare hive meg ut i å kommentere på kunstverk laget av mennesker jeg aldri har møtt, eller vet noe som helst om fra før. Noen ganger føler jeg at jeg har gøtsa litt hardt på utifra en tolkning som jeg ikke vet om har vært 100% relevant, og andre ganger har jeg gått fra en liten detalj til å kjøre på med lange forslag og tankerekker som kanskje er like mye til alle andre på Trafo som til den aktuelle kunstneren bak det enkelte verket.

Som et lite malapropos til dét merker jeg at det noen steder kanskje ville vært lettere å gi mer relevant tilbakemelding om det fantes litt mer informasjon om prosess, baktanke eller prosjekt i infoboksen, samtidig som jeg synes det nettopp har vært spennende å måtte kjempe med reint materiale som står helt alene, på egne bein, uten noen kontekst til å hjelpe seg. Så både bakgrunnsinformasjon, og fravær av bakgrunnsinformasjon har styrker og svakheter når det gjelder å få tilbakemelding fra eksterne – så her er vel min anbefaling mest av alt å ha et litt bevisst forhold til dét – at du er med å tune hva slags tilbakemelding du kan få, eller hva slags tolkningsrom de som ser kunsten din har å jobbe utifra. Om du jobber med et prosjekt som du har visse helt konkrete spørsmål rundt, eller tviler på visse spesifikke detaljer, kan det å kontekstualisere kunstverket gjøre at tilbakemeldingene blir mer relevante Dersom du derimot har lyst på helt åpne tolkninger, eller mer generelle kommentarer, så kan du aktivt holde tilbake informasjon. Og med et bevisst forhold til denne dynamikken kan du veksle mellom disse, og jobbe med mellomposisjoner (og forske litt uformelt på hvor lite og hvor mye du kan si, og hvordan disse varierende informasjonsmengdene påvirker tilbakemeldingen du får.)

Jeg har uansett vært glad for de mange utfordringene, og håper at det har vært noe å hente her og der for de fleste av dere :)

Når det kommer til tilbakemelding fra oss som kommer utenfra anbefaler jeg også å ta kommentarer med en blanding av gravalvor og en passelig mengde salt. (Her kan du f.eks ta en titt på presentasjonen vår i starten av måneden og se om det vi driver med og hvordan vi tenker på kunstproduksjon i det hele tatt føles relevant for sånn du jobber, og så tenke på at kommentarene da nettopp ikke er objektive, men altså kommer fra disse spesifikke perspektivene, hver og en med en særegen bakgrunn innen kunst. Og samtidig, uansett hvor lite relevante vi virker for akkurat deg, å ta til deg kommentaren som en helt ekte kommentar fra en representant for en menneskegruppe – altså at om én person kan tolke eller oppleve et verk sånn eller sånn, så kan trolig andre gjøre det også).

Og du må gjerne stille spørsmål eller kommentere tilbake dersom du har noen tanker rundt kommentaren du har fått. Her handler det altså om å prøve å få ut det du vil ha/trenger av mentorene som er innom, selvom tolkningen deres kanskje bommet på første forsøk.

I løpet av denne måneden har jeg fått lese nydelige diktsuiter, og vakre og vonde og morsomme personlige beretninger. Jeg har fått se mystiske landskap og klovner og katter og monsterskapninger og gale små troll, jeg har fått se ville filmeksperimenter og har hørt på både beinharde og morsomme og dreamy lydbilder. Jeg har fått se spennende digitale og fysiske malerier og tegninger, både i prosess og splitter nye helt ferdige – fra det flouriserende semi-naturalistiske, til det symbolsk-surrealistiske. Og mange andre like spennende ting!

Alt i alt er jeg fryktelig imponert, og har kost meg veldig med oppdraget. Jeg gleder meg til å se hva dere kommer til å gjøre og lage i fremtiden, og håper bare at alle fortsetter å kjøre på! Eksperimentere! Lære av hverandre! Ta ting både altfor alvorlig, og veldig lett! Følg lysten, men gjør arbeidet også! Ikke stivne, men vær passelig myk uten å miste beinet i nesa. Fortsett å ta sjanser, fortsett å tørre å vise frem det dere driver med, vær imøtekommende og frekk samtidig, gå inn i det vonde og inn i det morsomme, ha veldig tydelige baktanker og ikke tenk i det hele tatt! Ta den plassen du fortjener, men gjør plass til andre også! Og støtt hverandre, og hjelp hverandre, og følg med og la dere inspirere.

Så da ønsker jeg bare alle lykke til videre i arbeidet og livet (uansett hva dere ender opp med å jobbe med og som, og hvor dere ender opp!), og tusen takk for at jeg har fått lov til å få være her litt og kommentere på det dere jobber med!

Jo Mikkel Sjaastad Huse