Å ta bilder har alltid vært viktig for November Skutle. I begynnelsen brukte de fotograferingen som en støtte i sosiale settinger, senere har kunsten hjulpet dem med å utforske spørsmål om blant annet identitet. Og der er det som kjent mye å ta tak i.

«Hvordan endte det opp med at denne klumpen av kjøtt, hud og blod brått blir så politisk når den vises uten klær?!» spør de seg.

Hvem er du, hvor kommer du fra og hva slags bakgrunn har du?

Jeg heter November, er 21 år og kommer fra Fredrikstad. Jeg har fagbrev som mediegrafiker fra videregående, og har deltatt på et mentorprogram via Henie Onstad kunstsenter 2020–21. Nå går jeg på Analog fotolinje på Fana Folkehøgskule like utenfor Bergen.

Hva er dine tidligste minner knyttet til å lage og oppleve kunst?

Det er vanskelig å si når jeg først fikk øynene opp for kunst fordi foreldrene mine er sykepleiere og har aldri vært interesserte i kunst. Men mitt første møte med foto var når jeg fikk hendene i familiekameraet en gang i barndommen. Etter at mamma var lei av at jeg alltid fylte opp minnekortet, fikk jeg heldigvis et kamera i 10-årsgave.

Mitt første minne av å møte kunst var på videregående. Da fikk jeg noen venner som drev med fotografi, og sammen utforsket vi det å ta bilder av kropp. Det var først når hun ene sa at hun lagde kunst at det slo meg «oi, kanskje jeg også lager kunst». Det var da tankene begynte å spinne, og jeg ble mer bevisst på hva jeg drev med. Jeg begynte å stille spørsmål til hva som er kunst og dra på kunstmuseer med venner.

Mitt første møte med kunstundervisning ble på et mentorprogram på Henie Onstad i 2019.

På Trafo.no legger du ut foto, tekster og tegninger om hverandre. Hvordan vil du selv beskrive den kunstneriske virksomheten din?

Den kunstneriske virksomheten min er litt kaotisk om dagen fordi det er så mange teknikker jeg ønsker å teste ut, og siden jeg er utålmodig og ofte får nye impulser kaster jeg meg fra et prosjekt til et annet. Jeg driver hovedsaklig med fotografi, men synes det er gøy å lære nye måter å lage et bilde eller fortelle en historie på.

Dette driver meg til å utforske ulike kameraer og å teste ut for eksempel cyanotypi, tegning, collage, skriving, video, stop-motion og så videre. Mye av det jeg lager blir aldri ferdig, men jeg prøver å dele noe av det her på Trafo.

Som flere andre Trafo-fotografer jobber du mye analogt. Hva er det som er så tiltalende med denne på mange måter gammeldagse teknologien?

Da jeg gikk i 9. klasse og fikk et analogt kamera av bestefar, ble jeg forelsket i de gamle kameraene. Det er så mye historie og sjarm i gamle ting. Og jeg har lært så mye av de gamle kameraene fordi man finner jo ikke noen meny-knapp på de. Jeg ble tvunget til å lære meg hvordan lyset fungerer – selve nøkkelen til å fotografere.

Det ligger også mye spenning i det å ta analogt siden man ikke får sett bildene med én gang. Dette fører til at jeg opplever mye mer mestring og en sterkere tilknytning til de analoge bildene mine fordi det ligger mye arbeid og tid bak de. Å ta bilder analogt er rett og slett helt magisk, og det føles for lettvint å ta bilder digitalt.

Kjønn er et gjennomgangstema i det du lager. Hvorfor tror du at akkurat dette temaet, som nærmest var tabu for få år siden, plutselig er blitt så stort?

Det er vanskelig å svare på, men jeg tror internett og sosiale medier spiller en stor rolle i dette. At det finnes flere enn to kjønn er ikke en del av skolepensumet, men internettet har gitt oss muligheten til å oppsøke oppdatert informasjon selv. Siden vi også kan dele informasjon, er kilden til informasjon mer mangfoldig enn det historiebøkene var før, siden de for det meste var skrevet av menn. Sosiale medier har også hjulpet mange med å åpne seg og finne likesinnede.

Opplever du større aksept for temaet kjønn også i mainstreamkulturen eller blir man fremdeles møtt med skepsis?

Min opplevelse er at de på min alder som regel er åpne i møte med mangfoldet av kjønn. Ihvertfall menneskene jeg omgås med. Det var annerledes før, men jeg vet ikke om det var fordi vi var yngre eller fordi holdningene rundt oss har endret seg. Det er sikkert en blanding.

Jeg møter selvfølgelig på noe skepsis rundt familiemiddager. For de mest kritiske er de voksne og gamle, som gir mening siden ting var annerledes før. Jeg tolker det som at de ikke har nok kunnskap om emnet.

Er det riktig å si at du nærmer deg temaet med humor i en del av bildene dine?

Så gøy at du nevner humor. Jeg har ikke vært bevisst over det når jeg har tatt bilder tidligere, men det stemmer at jeg i etterkant, med valg av titler, har satt et humoristisk preg over det. Jeg har mange meninger, og en del ting som irriterte meg før, føles nå patetisk, som for eksempel hvordan alt deles inn i kjønn hele tiden. Men siden jeg er konfliktsky og redd for å bli sett på som streng eller dramatisk, er humor et behagelig virkemiddel.

Med humor kan man effektivt komme med et budskap uten at en setter seg i en sårbar posisjon. Dessuten er det lettere å dele noe intimt og personlig om man kan få folk til å le istedenfor å gråte. Så jeg toucher vel så vidt borti humor nå, men jeg kommer nok til å bruke det mer i senere verk.

Samtidig er det åpenbart et stort alvor der. Er det mulig å si noe om hva fotograferingen har betydd for deg og det livet du lever?

Å ta bilder har vært veldig viktig for meg på mange måter. Da jeg var yngre, brukte jeg det som en måte å møte mennesker på. Når jeg følte meg utrygg i en sosial setting, var det deilig å lene seg på et kamera. Det ga meg en hensikt og en måte å kommunisere på uten ord.

Seinere, på videregående, slet jeg mye med angst og depresjon. Da var det å fotografere noe som var med på å gi meg tilbake livsgnisten. For når man ser gjennom linsen, blir man brått veldig bevisst på alle de fysiske tingene man har rundt seg, og så jakter man på lyset. Dette var veldig viktig i en hverdag der jeg bare stirret i veggen og gravde meg ned i tunge tanker.

I tillegg vekket det igjen den store nysgjerrigheten i meg. For når jeg følte meg helt fortapt og tenkte at jeg ikke hadde noen grunner igjen for å leve, kom nysgjerrigheten min og hjemsøkte meg. «Du har jo så mye igjen å lære, og du ville jo bli noe stort en dag!» sa den.

I dag bruker jeg fotografiet til å prøve å forstå det jeg ser. Enten det er kropp, sosiale settinger eller ting mennesker har lagt fra seg. Akkurat nå er det mest kropp og kjønn som stjeler oppmerksomheten min. Mange spørsmål dukker opp, og jeg prøver å finne svar. Spørsmål om kroppslig utvikling etter puberteten og hvordan jeg kan utvide forståelsen av kjønn knyttet til kropp.

Og hvordan endte det opp med at denne klumpen av kjøtt, hud og blod brått blir så politisk når den vises uten klær?!

Hvilke planer har du på kortere og lengre sikt?

Planen min er å fortsette å utforske hvilke former av kunst jeg liker. Jeg har masse å lære, og når jeg kan litt mer om hver enkelt ting, vil jeg starte å kombinere de. Jeg er ikke så glad i det som er minimalistisk. «Less is more»-ordtaket dreper mine store visjoner som sier «mer mer mer». Men ordtaket har jo noe sannhet i seg, så jeg må lære meg balansen. Hvordan kan jeg vise alt, men samtidig etterlate noe ettertanke til betrakteren?

Dette er en av mange ting jeg må finne ut av før jeg kan starte min karriere som kunstner. For det er det som er planen: Å livnære meg av å uttrykke mitt visuelle språk.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Jeg har søkt både pengestøtte og mentorstøtte fra Trafo, og har satt veldig pris på midlene de har gitt meg. Jeg liker også å dele verk her. Jeg kaster meg som regel fra et prosjekt til et annet uten å fullføre, så jeg bruker Trafo til å pushe meg til å fullføre ting slik at jeg kan dele de.

Trafo gir meg en hensikt og motivasjon til å få arbeider nærmere mål. Tilbakemeldingene jeg har fått fra mentorene og andre trafoister gir meg masse inspirasjon og motivasjon til å arbeide videre. Det er også veldig inspirerende å se hva andre deler. Det betyr mye å føle at man er en del av et kunstnerisk fellesskap og at noen ønsker å støtte det man driver med.

Du kan følge November videre på hens profilside. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.