Da nærmer januar seg slutten og jeg må snart takke for meg. For en måned det har vært! Det har vært en glede å få følge Trafos kunstnere gjennom vintermørke og ruskevær. Plantene har mista noen blader og hunden er i løpetid, men på Trafo har jeg fått være vitne til en imponerende bredde av talent og kreativ produksjon!

Etter en måned på Trafo er det tydelig for meg hvor sosial og dynamisk plattformen er og kan være. Det aller beste med en plattform som Trafo er jo nettopp samtalene vi kan ha med hverandre, spesielt på tvers av uttrykksformer. I yrkeslivet kan det noen ganger virke som om det er en kløft mellom litteratur- og kunstverdenen, men slik er det ikke her. Trafos medlemmer er ofte multikunstnere og eksperimenterer med flere former. Det er imponerende! Da håper jeg også at dere tør å prate med kunstnere med andre uttrykksformer enn dere selv. Anbefal en bok til en fotokunstner, et maleri til en forfatter og et dataspill til en poet!

Ellers vil jeg også berømme de av dere som legger ut arbeid midt i prosessen og ber om tilbakemeldinger. Selv sender jeg uferdige tekster til venner og familie, men å kunne sende det til en haug med fremmede kunstnere over hele landet er gull verdt. Vær gjerne tydelige på hva dere lurer på og bruk hverandre! Lurer du på om hovedpersonen er troverdig eller om slutten kommer brått på? Spør! Kunst er jo ikke bare magi, men også håndverk, finpuss og samarbeid.

Rom av Gard Sture

Den rene og skjære bredden av talent som fins på Trafo ble tydelig for meg allerede fra første dag. Når jeg nå har fått i oppgave å komme med en slags oppsummering er det mange kunstnere som må nevnes. Gard Sture åpnet året med bildeserien Rom, en moden, politisk og farlig serie med malerier som tar for seg kjønn og kunstnerens mannlige blikk. Å tørre å gå der det gjør vondt er en veldig god evne som mange forfattere og kunstnere på Trafo har. Ta for eksempel Line Berntsens novelle Vasen. Her drøfter «jeg»-personen bekymringer om rasisme med adoptivbroren sin. Lå det rasisme i bunn da hun skyldte det som hendte med vasen på hushjelpen? Gunnar Sannans poesi om sorg og kjærlighet kommer jeg til å huske lenge etter januar. Det samme gjelder Ingrid Kallestad. Tusen takk skal også Levina Storåkern ha, for ordleker og nøktern humor.

Lykke til videre alle sammen!

Alt godt,
Marjam Idriss