Billedkunstner Marius Martinussen kåret nylig Maria Weum til månedens TrafoTalent for juli. I begrunnelsen berømmer han Maria for hvordan hun metodisk går inn for å lære seg malerfaget.

For eksempel tok Maria i sommer med seg staffeli og maletuber ut for å male kveldshimmelen i Kragerø. Marius mener at hun på denne måten klarte å fange fargene på kveldshimmelen og å forenkle landskapet.

Trafo måtte selvsagt finne ut mer om hvordan denne unge, ærgjerrige maleren tenker og jobber.

– Jeg er en billedkunstner på 24 år, opprinnelig fra Tromsø, men har bodd de siste årene på Østlandet, og går nå på Kunstskolen i Kragerø, forteller Maria. – I bildene mine utforsker jeg forskjellige teknikker og uttrykk, både med akvarell, gouache, olje, tegning og grafikk, hovedsakelig figurativt, men også noe abstrakt.

Gjennom kunsten utforsker jeg både indre liv og den fysiske verden slik vi ser den. Bildene mine viser mennesker, natur og fantasifigurer. Jeg er opptatt grunnleggende temaer og følelser som kan berøre oss som mennesker uavhengig av tid, kultur eller politisk ståsted.

Viktige temaer for meg er relasjoner/bånd mellom mennesker, minner, fantasi/virkelighet, tro, tid/sykluser, sykdom, ensomhet/tilhørighet og natur.

Når begynte du å jobbe seriøst med kunst?

Kunst har alltid vært veldig viktig for meg. Da jeg var ni år spurte jeg moren min om det fantes noe sted man kunne gå på tegning sånn som andre gikk på dans eller fotball, og jeg fikk begynne på kulturskolen i Tromsø. Det var fantastisk. Jeg fikk ta flere kurs hos dem i både tegning, keramikk og redesign. Livet var ganske vanskelig på den tiden, så kunsten ble ofte redningen for meg.

Det var fint å kunne rømme inn i kunsten og kjenne at tid og tanker stoppet opp. Da jeg satt på rommet mitt og tegnet eller bladde i kunstbøker, var det som å forsvinne i en annen verden. Jeg fikk slippe unna i noen timer, vekk fra smerter og en vanskelig hverdag.

På ungdomsskolen inviterte kulturskolen meg på sommerutveksling med en russisk kunstskole. Annethvert år i Tromsø og Arkhangelsk med både norske og russiske lærere. Det var utrolig inspirerende å få være i Arkhangelsk og bli kjent med de russiske elevene. Opplevde på en måte at den figurative kunsten ble tatt mer seriøst der, og jeg likte at lærerne var litt «strengere». Jeg følte meg så hjemme der. Husker at jeg ikke ville reise hjem til Norge. Ville ikke reise vekk fra skolen der og de nye russiske vennene.

PÅ VGS begynte jeg på studiespesialisering med formgivning. Da jeg senere flyttet til Oslo, tok jeg en del kurs ved Nydalen Kunstskole. I dag er jeg så heldig at jeg får studere kunst på fulltid i Kragerø, og minnene fra kunstskolen i Arkhangelsk har jeg fortsatt med meg.

Du jobber med flere ulike teknikker. Er du på leting etter et eget uttrykk eller er det et mål i seg selv å prøve ut mye forskjellig?

Jeg synes det er spennende å utforske flere teknikker! Hver enkelt teknikk gir meg unike utgangspunkt for å uttrykke en idé eller en følelse. Ofte utforsker jeg samme motiv i forskjellige teknikker. Akvarellen gir meg tilfeldigheter, spontanitet og flyt, oljemaleriet muligheten til å virkelig studere og tegningen en stor åpning for både skisser, fri assosiasjon eller studier.

I tillegg til forskjellige medier veksler jeg mellom å jobbe figurativt og abstrakt, ut fra fantasi eller etter observasjon, systematisk planlagt eller intuitivt der bildene oppstår underveis. Noen ganger jobber jeg med utgangspunkt i et budskap eller en idé jeg ønsker å formidle. Andre ganger tegner jeg mer personlig for å prosessere minner, tanker og følelser – disse tegningene har en helt annen funksjon og blir ofte gjemt bort før jeg kanskje viser dem fram senere.

Det er flere som har spurt meg om jeg er på leting etter et eget uttrykk. Svaret er nok både ja og nei. Det viktigste for meg er letingen etter uttrykk og teknikker som kan berøre betrakteren i hvert enkelt bilde – ikke nødvendigvis en enkelt teknikk eller stil som folk kan kjenne igjen som Maria Weum.

Jeg tror at egne uttrykk oppstår naturlig når vi ikke streber etter det, men genuint søker å formidle noe, fordyper oss i håndverket, er i flyten og glemmer oss selv. Også tror jeg ikke at vi bare har et eget uttrykk, jeg tror vi kan ha flere uttrykk som springer ut av motstridende følelser og ulike deler av oss selv.

Hvordan er det å være student ved Kragerø Kunstskole?

Jeg trives veldig godt på Kragerø Kunstskole! Skolen ligger rett ved havet og vi får prøve ut mange teknikker. 1. år får vi en rekke introduksjonskurs i alt fra tegning, maleri, keramikk, skulptur, glasskunst, foto og digitale fag. 2. år får vi muligheten til å fordype oss mer i den retningen vi vil gå.

Opplever at skolen er veldig flink til å se styrkene til den enkelte og på semestervurderingene har jeg fått gode råd til hva jeg burde gå videre med. De er også støttene til at vi jobber med egne prosjekter hjemme eller på skolens verksteder/atelierer utenom skoletid.

Sosialt er det også veldig fint å gå på kunstskolen i Kragerø. Jeg var litt spent på hvordan det kom til å bli å flytte fra Oslo, men opplevde at skolen hadde et veldig inkluderende miljø. Kragerø er også en veldig inspirerende by med god stemning, badeplasser, fine turområder, gallerier, koselige gater og gangavstand til det meste.

Du har malt mye ute i sommer. Hvordan har det vært?

Ja, å male ute (plein air) har vært et slags sommerprosjekt for meg i forsøk på å lære meg å male direkte fra observasjon istedenfor foto. Det har vært gøy, lærerikt, idyllisk og frustrerende på en gang!

Gøy fordi det gir meg mye mer frihet og informasjon om landskapet enn det jeg ville fått fra et foto. Det gir meg også muligheten til å ta større del i prosessen. Når jeg maler direkte fra observasjon, er det jeg som må velge komposisjon, forenkle og skape illusjonen av dybde på et flatt papir. Øyet fanger også opp flere fargenyanser enn et fotografi. I tillegg får jeg oppleve stemningen gjennom flere sanser.

Men det må jo sies at det ikke alltid er instagram-idyllisk å male ute! Jeg har møtt på noen ekstra utfordringer som fluer i malingen, utstyr som skal fraktes, regn, uvante arbeidsstillinger, lys som endrer seg og lerret tatt av vinden… Men uten tvil mye mer spennende enn å sitte inne med et foto! Så jeg vil absolutt anbefale det!

De mange bildene dine av natur og livssykluser får undertegnede til å tenke på Edvard Munch. Hvilke kunstnere inspirerer deg?

Ja, når man studerer kunst i Kragerø er det nesten uunngåelig å ikke bli inspirert av Munch! På vei til skolen går jeg forbi en statue av Munch som maler solen, og det er mange plakater rundt om i byen med Munchs malerier plassert der han malte dem.

Å daglig bli minnet om at jeg går i de samme gatene og landskapet som Munch malte, har på mange måter gjort han mer levende for meg. Når jeg står ute og maler, er det ofte at folk kommer bort og spør meg om jeg prøver å bli en ny Munch. Da svarer jeg at vi får prøve vårt beste, men at det er litt hopp etter Wirkola å male landskapet i Kragerø.

Ellers har jeg blitt inspirert av hans tidligere arbeider som Syk pike, Inger på stranden og maleriene fra Livsfrisen. Jeg synes det er utrolig hvordan han kombinerer skildringer av ytre landskaper og indre liv. Det er noe jeg også prøver å utforske i egne arbeider.

Utenom Munch er Lars Lerin, Frida Kahlo, Kathe Kollwitz, Sargent og Andrew Wyeth mine største forbilder innen kunsten. Jeg inspireres av hvordan de skaper bilder som både treffer meg direkte og beveger meg på et dypere plan. De gamle mesterne som Rembrandt, Durer, Repin og Michelangelo har også vært viktige for meg. Når jeg øver på teknikk, prøver jeg å kopiere verkene deres for se hvordan de forenklet, komponerte, samt hvordan de brukte form og linjer.

Blant Norske samtidskunstnere inspireres jeg av Kjell Torriset, Arne Bendik Sjur, Odd Nerdrum og Vebjørn Sand.

Abstrakt kunst på den andre siden, treffer meg sjelden like mye som det figurative, men noen ganger opplever jeg at det er det noe som snakker til meg. Jeg har blant annet blitt berørt av flere av akvarellene til Olafur Eliasson og color field-maleriene til Mark Rothko. Særlig Rothkos bilder har gjort meg mer oppmerksom på fargens betydning og direkte innvirkning på følelsene våre. Det er noe jeg tenker på i for eksempel valg av bakgrunnsfarge i egne bilder.

Du åpnet nylig utstilling på Skåtøy Kafé i skjærgården utenfor Kragerø. Hvilke erfaringer sitter du igjen med etter det?

Ja, jeg stilte ut på Skåtøy Kafe sammen med noen medelever fra skolen. Det var veldig gøy og lærerikt! Jeg har stilt ut et par ganger tidligere, men det er første gang jeg er med på å arrangere i gruppe. Det var hyggelig å ha et felles prosjekt utenom skolen. Ellers var det lærerikt å planlegge og utforske hvordan bildenes plassering påvirket hverandre.

Det var absolutt en god erfaring som jeg skal ta med meg videre til neste utstilling i Oslo i september.

Hva er planene og ambisjonene dine på lengre sikt?

Jeg drømmer om å bli en bedre maler og lage bilder som berører. Den største gleden for meg er når folk forteller at de har funnet håp, trøst eller gjenkjennelse i kunsten min. For meg blir det viktig å fortsette å utforske personlige uttrykk, skape visuelle fortellinger og forbedre meg teknisk.

Min plan er å fullføre 2. året på Kunstskolen i Kragerø og fordype meg mer tegning og maleri. Etter det tenker jeg å bli et år til i Kragerø (blitt veldig glad i denne byen!) og få litt mer arbeidserfaring samtidig som jeg fortsetter med egne kunstprosjekter.

Videre ønsker jeg å studere klassisk maleri og forbedre meg teknisk. Ikke fordi det er et mål for meg å kunne kopiere virkeligheten, men fordi jeg ønsker å ha flere verktøy til å uttrykke meg visuelt. Jeg ser opp til kunstnere som Munch og Picasso som lærte seg det klassiske håndverket og bevisst kunne bruke det til å bryte reglene og skape uttrykksfulle bilder.

Av klassiske kunstskoler har jeg vurdert Florence Academy of Art i Mölndal Sverige. Vi hadde en gjestelærer på Kragerø kunstskole som hadde studert på samme skole bare i Firenze, og jeg syntes tegneundervisningen hans var veldig inspirerende.

Ellers har jeg tidligere jobbet med utviklingshemmede, så jeg tenker å kombinere kunsten med en deltidsjobb på bolig eller dagsenter. Jeg synes det var fint å ha en sosial, meningsfull jobb å gå til, og tror at det kan være lettere å være fri i kunsten når man har flere bein å stå på.

Hvordan bruker du Trafo, og hva har Trafo betydd for deg?

Trafo har betydd mye for meg! Jeg har fått mentorhjelp av Silje Granhuag på en serie tegninger og mange nyttige innspill av gjestementorer på bilder jeg har lagt ut.

Det har vært nyttig å få tips om teknikk og kunstnere jeg burde sjekke ut, men det viktigste for meg har nok vært alle gangene mentorene har delt sine opplevelser av bildene eller stilt meg spørsmål. Spørsmålene har på flere måter tvunget fått meg til å reflektere og bli mer bevisst over valgene jeg tar.

Ellers har jeg satt veldig pris på å få være en del av det digitale fellesskapet på Trafo. Det er inspirerende å se hva andre medlemmer legger ut og veldig fint å ha et sted å kunne dele prosjektene som jeg jobber med. Håper enda flere unge kunstnere finner Trafo :)

Du kan følge Maria videre på profilsiden hennes og på Instagram. En oversikt over tidligere TrafoProfiler finnes på denne siden.