
I disse dager settes teaterforestillingen Epleslang opp på Godlia Velhus i Oslo. Regissør og produsent Espen Dahl Hjort har med seg kolleger fra de to Trafo-støttede teaterprosjektene Huset fra 2009 fjorårets Uvær. Mens de to foregående prosjektene var satt til henholsvis forlatte hus (Huset ble fremført i to forlatte hus på Dverberg i Andøy kommune og på Nykvåg i Bø kommune i Nordland) og en gammel industrikai, foregår altså årets Trafo-støttede prosjekt like utenfor Oslo sentrum.
ANDRE ARTIKLER I DENNE SERIEN
TRAFOPROFIL: Piper - 27. juni 2011
TRAFOPROFIL: Markus Vad Flaaten - 9. april 2011
TRAFOPROFIL: Epleslang - 6. februar 2011
TRAFOPROFIL: Benjamin
Loeb - 7.
desember 2010
TRAFOPROFIL: fiolina - 9. november 2010
TRAFOPROFIL: Mokinzi - 15. september 2010
TRAFOPROFIL: Stroszek - 24. august 2010
TRAFOPROFIL: Blueprinted - 14. mai 2009
TRAFOPROFIL: Magnus Guyra - 27. april 2009
TRAFOPROFIL: guroURO - 10. mars 2009
TRAFOPROFIL: Asor Ave - 8. januar 2009
TRAFOPROFIL: Simon Eriksen Valvik - 12. desember 2008
TRAFOPROFIL: midskills - 17. november 2008
URO
- Det er svært mange grunner til å være urolig i verden. Det er en god start å ikke late som noe annet, sier Espen Dahl Hjort som for tiden fyller rollene som både produsent og regissør på Epleslang. I stykket møter vi tre gutter som av forskjellige grunner bryter seg inn i en nedlagt kino. Den ene av de tre leter etter Charlie Chaplins gjenglemte hatt etter et legendarisk besøk før andre verdenskrig. En annen av guttene planlegger verdens største epleslang som hevn over nabolaget. Den siste av guttene - spilt av Sverre Trovik, som også deltok på Uvær - ønsker å starte sitt eget loppesirkus for å kompensere for sin manglende kontakt med andre mennesker. Dette er en person som ikke tør å bli voksen og å ta et oppgjør med tingene og menneskene han flykter fra.
- Det jeg liker så godt med skuespillerarbeidet er at det er krevende både intellektuelt, fysisk og emosjonelt, sier Sverre. - Jeg liker å bruke mye tid med analysearbeidet - hvem er jeg, hva og hvor kommer jeg fra. Og så ut på gulvet og føle på det.
Espen forteller at det underveis i prosessen med stykket har vært vitig å utforske sin egen personlige uro og være åpen om sin egen sårbarhet. For Espens del ble denne uroen tydelig i møtet med en boka _Hvor kommer virkelighetene fra? om filosofen Arne Næss. - Han mente at det ikke er umulig at du våkner i morgen og snakker flytende javanesisk, og det åpner jo for fantastiske muligheter. Selv de mest usannsynlige ting kan skje - det gjelder å være forberedt.

_promovideo fra forestillingen kan du se her
- Både i prosessen og selve forestiingen prøver vi å ta sprang uten å vite hvor vi kommer til å lande: å svare før vi har tenkt oss om, å lage våre egne regler, forteller Espen. - Vi har utformet stykket gjennom improvisasjon. Vi har ikke noe manus, men forholder oss til en liste med scener og situasjoner. Vi har en oppfatning av hvordan stykket skal ende, men vi vil ikke miste åpenheten.
TILBAKE TIL HUSET
Selv om Epleslang og Uvær er selvstendige prosjekter, er de samtidig en videreføring av en skaperprosess som startet med Huset, - og som har blitt ivaretatt ved at flere av hovedpersonene har fulgt med videre fra prosjekt til prosjekt. Dét prosjektet ble til i et samarbeid mellom Maja Eline Larssen og Nikoline Spjelkavik. Mens Nikoline Spelkavik tok rollen som produksjonsassistent, og Espen deltok som skuespiller, fikk Maja det overordnede ansvaret som produsent. - Det var første gangen jeg skulle planlegge og produsere alt selv, første gangen jeg skulle føre regnskap, første gang jeg skulle gjøre så veldig mye nytt og skummelt og spennende på en gang, forteller Maja. Og det ukjente, skumle og spennende er noe som har fulgt Maja og Espen i alle prosjektene de har gjort sammen.
Maja forteller at et av målene med Huset var å inspirere andre unge kreative til å komme igang med sine egne prosjekter, og er fornøyd med at både Uvær og Epleslang har oppstått som en del av ringvirkningene til det første prosjektet. - Det er noe helt annet å lage et prosjekt selv. Det tar mye tid og krefter, men du får så mye tilbake.
STEDSSPESIFIKT TEATER
Maja fulgte med videre på reisen til Uvær, denne gangen som inspisient. Så kom Sverre med på laget som skuespiller.
Felles for de tre prosjektene er at det alle har en en stedsspesifikk eller stedsbevisst tilnærming, inkludert en interesse for lokalhistorie. Alle forestillingene finner sted utenfor tradisjonelle tarterrom. De to første stykkene tok på hver sin måte for seg tendenser knyttet til fraflytting tettsted til by. Mens Huset ble framført i to forskjellige fraflyttede hus som ble brukt som symboler på mennesket og det menneskelige, var det en industrikai ved et fiskemotak på Vengsøy som var utgangspunktet for arbeidet med og framføringen av Uvær.

De tre skuespillerne i stykket: Henrik Fladseth, Sverre Olav Trovik og André Sørum
Men hvordan kan et teaterstykke om fraflytting i dag påvirke problemene med fraflytting? - Jeg tror temaet er viktig, og har noe å si både for stedet hvor vi spiller og for folkene som bor her. Med både *Uvær* og *Huset* ville vi sette fraflytning i et nytt lys. Vi vil påvirke publikum til å tenke nye tanker.
OPPDAGELSESFERD I DET UKJENTE
Mandag 7. februar klokka 19.00 braker det altså løs med Epleslang. Denne gangen overlater Maja produsentrollen til Espen for å konsentrere seg om jobben som produksjonsdesigner med ansvar for lys, scenografi og kostymer.
Så hva er det overordnede målet når ti mennesker går sammen om å lage en forestilling om epleslang, loppesirkus, og Charlie Chaplins gjenglemte hatt? - Vi har alle lyst til å lage teater som er farlig, viktig og vanskelig - der noe står på spill for oss personlig, forteller Espen på vegne av kollegene på Godlia Velhus. - Vi prøver å jobbe med problemstillinger som tvinger oss til å overskride våre egne grenser.
Sverre forteller at for hans del har arbeidet med Epleslang vist seg å bli annerles enn forrige gang han samarbeidet med Espen og Maja. - På Uvær kom jeg inn to uker før forestilling, et skissemanus var allerede utarbeidet. Det ble to uker med intensivt skuespillerarbeid. Epleslang har jeg vært med på helt fra starten av, dette blir for meg en mer personlig fortelling.

De tre er samstemte om at åpenhet og ærlighet er viktig når man skal lage noe sammen. - Alle prosjektene har vært avhengige av at vi synes det er ålreit å jobbe sammen, sier Espen. - Både Uvær og Epleslang handler mye om mot,_ mener Sverre. - Det å tørre å bryte opp og hoppe uti noe nytt og ukjent. Alle involverte er unge mennesker, vi står midt oppi dette selv, og jeg tror det er viktig at vi tør å være personlige, tør å gjøre oss sårbare._
Alle de tre omtalte prosjektene har fått støtte av Trafo i tillegg til andre støtteordninger fra blant andre Frifond (Epleslang), Troms Fylkeskommune og Tromsø Kommune (Uvær), Norsk Kulturråd og Vesterålen Regionråd gjennom Tilbakestrøm (Huset). - Erfaringen jeg har fått gjennom arbeidet med alle de tre prosjektene er det jeg setter høyest av alt jeg har jobbet med innen teater, sier Maja, som før Huset var aktiv i sitt lokale barne- og ungdomsteater og Teaterklubb'81 på Dveberg.
Og så gjenstår det bare å se hvordan Epleslang blir mottatt av publikum. Og ikke minst hva som blir neste teaterprosjekt for Espen, Maja og Sverre.
Forestillingen vises mandag 7., torsdag 10. og fredag 11. februar klokka 19.00

Fra venstre: skuespiller Sverre Olav Trovik, produksjonsdesigner Maja Eline Larssen og regissør og produsent Espen Dahl Hjort
De involverte i prosjektet Epleslang er:
De involverte er:
Henrik Fladseth - skuespiller
Sverre Olav Trovik - skuespiller
André Sørum - skuespiller
Espen Dahl Hjort - regissør/produsent
Caroline Marie Sprott - koreograf
Maja Eline Larssen - scenograf; lysdesign; kostyme
Jenny Marie Johansen - rekvisittør
Guttorm Norberg Gundersen - foto
Johanna Foss - plakatdesign
Anne Lund Straumsnes - hjelpende hånd
Mer informasjon om Epleslang finner du på prosjektets facebookside
Mer informasjon om Uvær finner du på prosjektets egen nettside og Trafos prosjektside
Mer informasjon om Huset finner du på Trafos prosjektside
Tilbakestrøm er en støtteordning som er særlig aktuell for kunstnere mellom 20 og 35 fra Vesterålen som reiser ut for å skaffe seg utdanning innefor kunst og kultur.
Foto: Guttorm Norberg Gundersen