Louis Holbrook er utdannet klassisk pianist, men har de siste årene arbeidet som konsertarrangør i Kristiansand. Der har han blant annet grunnlagt konsertforeningen TrashPop som i 2008 ble kåret til Årets Konsertarrangør av et samlet Arrangør-Norge på Norsk Rockforbunds landsmøte. TrashPop har stått bak ca 350 konsertarrangementer med over 400 artister i byen de siste seks årene. Louis har nylig tiltrådt som manager og bookingagent for bandet Honningbarna, er også bookingagent for Erlend Ropstad, Kjetil Grande, Hanne Kolstø og sørger også for norsk booking for et lite knippe utenlandske artister. Han har tidligere jobbet for by:Larm og Quart, og er kursholder for Norsk Rockforbund der han også sitter i styret som varamedlem. Har har også jobbet for Trafo i 4 år.

Alle kan være verdensmestre i sitt eget øvingsrom. Men det er mye gøyere å være verdensmester hvis alle rundt deg er enige. For at det skal skje, må du ut og vise andre hva du driver med, og gi andre muligheten til å sette pris på deg. Her finnes det ingen fasit, men jeg håper likevel at jeg kan gi noen ledetråder.

FØRST: HUSK HVEM DU GJØR DETTE FOR!

Den store frykten for å ta skrittet ut av øvingsrommet og blottlegge seg for publikum koker som oftest ned til en ting: Tenk om de der ute ikke liker det du driver med!

Drit i det! Dette handler ikke om de som ikke liker det du gjør. Det handler heller ikke om bildet ditt i alle aviser, TV-talkshows og ville sex-orgier backstage. Det kan være en fin bonus (eller forbannelse, alt etter hvordan du ser på det), men det kommer i så fall som resultat av noe annet.

Dette handler om de som liker det du gjør. Det er de du skal gjøre dette for. Og det er de som må få vite om deg. Så kan bare grinebiterne og oppmerksomhetsjegerne sysle med sitt.

HVA OG HVORFOR?

Selv om musikken burde tale for seg selv, setter tilhørere ofte pris på å få vite noe om hvem som står bak. Det samme gjelder de som skal vurdere å gi deg en spillejobb, eller de som skal spille deg på radio. Skriv noen enkle setninger om hvem du er, hvor du er på vei og hvorfor du gjør det du gjør. Dette kalles på musikk-slang for en "bio" - som i korte trekk er prosjektets CV - og som bør minimum inneholde:

• - Hvor prosjektet er fra?
• - Hvem som er med?
• - Når prosjektet startet?
• - Hvilken (evt sammenblanding av) sjangre prosjektet innholder?
• - Hvem og hva du er inspirert av?
• - Hva tekstene handler om?
• - Hvilke planer du/dere har for det nærmeste året eller to?

Etterhvert som prosjektets bragder blir flere, som plateutgivelser, kåringer, oppsiktsvekkende konsertoppdrag som festivaljobber og oppvarmingsjobber for kjente artister, fører du selvsagt på disse på bio'en også, sammen med positive utklipp fra anmeldelser.

En viktig ting er å holde bioen så kort og konsis som mulig. Publikum har kort oppmerksomhetssfære, og er de "tunet" inn på din kanal bør du gjøre det lett for dem å forstå hva dette handler om i løpet av veldig kort tid.

Til sist - bilde! Dette er tro det eller ei skrekkelig viktig. Du synes kanskje dette med "image" er innholdstomt og teit, og at det er i veien for musikken du lager? Tvert om. At kunstneren bak er legemliggjort gjør at publikum føler de kommer nærmere musikken, og får et bedre grep om opplevelsen. Især er dette viktig for de som vil vurdere om de skal gå på (eller arrangere) konsert med deg. Her snakker vi ikke om et passfoto eller oppstilt forballag-bilde. Ei heller ville påfunn med kostymer som ikke har noe med musikken å gjøre. Det viktigste er å være seg selv, og at pynt og kledning du trekker inn virker naturlig for både deg og musikken. Da vil det oppleves ærlig og harmonisk. I motsatt fall kan det virke anstrengt og forstyrrende.

PS: Husk å få kreditert fotografen der bildene brukes.

Så tilbake til det viktigste:

HVORDAN "DE" SKAL FÅ EN SJANSE TIL Å LIKE DET DU GJØR

Aller viktigst er at publikum kan få høre musikken din. En måte å få det til på er å spille inn noe.

Innspillingsutstyr til en helt vanlig laptop er idag såpass rimelig at de fleste har råd til det. Du kommer langt med en litt god mikrofon og gratis innspillingsprogramvare som f.eks Audacity . Det viktigste er ikke at det låter sykt bra produksjonsmessig første gang, så IKKE bruk en formue på superfancy produksjon allerede nå. Det er deg som artist og musikken folk først skal bedømme, ikke et studio eller en produsent.

Så la oss si at du har 6 låter som du selv er fornøyd med, og så lurer du på hva folk der ute synes. Da er det på tide å finne frem venner, kjente, lærere og medstudenter som du føler det går an å få et ærlig svar av. Last opp låtene på en tjeneste som MySpace eller Soundcloud , og be om å få vite hvilke låter de liker best, og hvorfor. Til sånne ting som dette passer forresten Trafo veldig bra. Last opp låter, og invitér folk til å komme med tilbakemeldinger.

Etter dette har du sannsynligvis en eller kanskje to komposisjoner som peker seg ut som favoritt blant "prøvekaninene" dine. Da trenger disse kanskje litt spesialbehandling, som f.eks. en litt mer ordentlig studioinnspilling.

Valget av lydstudio kan være vanskelig. Det beste er å bruke et studio som har produsert noe du liker og kan identifisere deg med. Her er tips og råd fra andre bra, for eksempel noen mer erfarne artister som har noen innspillinger på CVen allerede. Noen kommunale aktivitetshus har også egne lydstudioer man kan bruke for en forholdsvis rimelig penge. Men husk: Du får ofte det du betaler for. Hvis noe er grisebillig, er det oftest ikke av topp kvalitet.

Med et par studioer i kikkerten ber du dem om en på hva det vil koste å spille inn og mikse de to sangene du har valgt, og hvor mye tid de vil avse til det. Det du spiller inn bør også "masteres," en prosess som får lydbildet til å bli mer "levende." Det er vanlig at masteringen håndteres av noen andre enn innspillingsstudioet. Spør gjerne studioet om råd her, eventuelt bruk samme råd som valg av studio.

Når du har en sum å forholde seg til for alt sammen, kan du sette opp et kort budsjett og søke støtte til innspillingen fra f.eks. Trafo , Frifond og din egen kommune. Det er alltid lurt å legge inn en egenandel (dine egne penger) i budsjettet. Da viser du at du mener alvor.

Husk at tiden i studio er dyr(ebar). Gjør så mye forarbeid som overhodet mulig i forkant. Når innspillingen begynner skal alt sitte som støpt.

PS: Husk å kreditere studio og produsent der du legger ut låta!

HVORDAN ENDA FLERE SKAL FÅ SJANSEN TIL Å LIKE DET DU GJØR

Da har du etpar låter som låter skikkelig bra. Det er på tide å dele dem med verden. Bytt ut øvingsroms-innspillingene du har på MySpace med de to nye perlene. Så lager du deg en brukerprofil på NRK Urørt, og laster opp musikken din. NRK Urørt er Norges største database og musikkbibliotek for ny og "uetablert" norsk musikk, og de som jobber der lytter på ALT av låter som blir lastet opp dit. Det er litt av en jobb, og derfor kan det fort ta inntil en måneds tid før de greier grave seg ned til akkurat dine låter. Hvis de liker det de hører kan det skje flere ting:

1. Du kan få en anbefaling på låten, som gjør at den havner på en eksklusiv liste over anbefalte låter på forsiden.

2. Du kan få låta spilt på Urørts radiosending på P3.

3. Du kan bli kåret til "Ukas Urørt," der du får et eget intervju på forsiden av Urørt-nettsiden, blir "spillelistet" på Urørt-sendingen (som betyr at du blir spilt mye mer enn du ville ellers), samt kanskje være med i tevlingen om "Årets Urørt," hvor premien er en Norgesturné og masse oppmerksomhet.

Husk å legge inn bioen og bildene du har tatt på alle stedene du legger ut musikken. Bruk så venner, kjente og fansene du har for å dele Urørt- og MySpace-profilen din på nettet: Som på Facebook, Twitter og andre steder.

Det er også på tide å ta kontakt med andre medier for å se om de liker de to låtene dine, og vil presentere en av dem. Her blir målgruppen veldig avhengig av hvilken sjanger du opererer i. Det nytter sannsynligvis lite å komme med eksperimentell jazzmetall eller minimalistisk krautrock til lokalradioen din. Beste tips her er å lete deg frem til medier som du tenker er spesielt opptatt av musikken du driver med, og ta kontakt med dem. Jo mindre mainstream du er, jo større er sannsynligheten for at utenlandske (nett)radioer og blogger er det rette for deg (og det finnes ingenting som klinger så bra for nordmenn som å ha fått oppmerksomhet i "utlandet"). Det finnes imidlertid noen norske nettsteder med litt takhøyde også, nomusicmedia.com, groove.no, panorama.no, furoreiharare.com, eardrumsmusic.com for å nevne noen. Omtale på disse stedene gir ikke bare selvtillit, men gir deg en tredjeparts mening om prosjektet som du kan føye til bioen din. Jo flere som snakker om deg, jo mer interessant blir du.

NB! Hvis tilbakemeldingen er vissen, ikke prøv å overbevise den andre enden med å pøse på med låtene i andresorteringen. Det er en grunn til at du har valgt deg ut de beste låtene å fronte. Kom heller tilbake neste gang med en ny, smashing låt.

TONO!

Her passer det veldig fint å ta med noen ord om TONO, Norges organisasjon for ivaretagelse av komponisters opphavsrett, som også sikrer at du får betalt når musikken din blir spilt. Hvis du eller andre spiller konsert med din musikk får du betalt. Hvis din musikk blir spilt på radio eller TV, får du betalt. Eneste som kreves er at låtskriver og tekstforfatter melder seg og komposisjonene inn i TONO, så går resten av seg selv. (vel nesten - se også avsnittet om KONSERTFORHANDLINGER)

HVORDAN TA KONTAKT MED "VIKTIGE" FOLK

De nevnte medier er blant mange "pamper" der ute du gjerne vil ha oppmerksomhet fra. Andre er de som booker artister til spillesteder og festivaler, skribenter i medier, plateselskaper osv osv. Felles for de aller fleste er at de får sinnsykt mange henvendelser i løpet av en uke, så du må påregne litt masing. Derfor er det ytterst viktig for både pampene og deg at det du kommer med er relevant for den du forsøker å kontakte. Hvis ikke kaster du bort begges tid. Hvis du for eksempel er på jakt etter en spillejobb, forsikre deg i det minste om at spillestedet faktisk booker denne typen musikk. Å prøve å dytte hiphop på en rockeklubb er som regel helt meningsløst. Siden pampene har dårlig tid, er det en god idé å kunne presentere deg så komprimert som overhodet mulig. Om du greier å koke ned beskrivelsen av prosjektet til etpar setninger, er det helt perfekt som en første introduksjon. Du bør altså kunne presentere prosjektet på innunder ca fem sekunder, og du bør formulere deg slik at folk blir nysgjerrig på mer. Husk også å få med dine to viktigste og mest aktuelle bragder i denne presentasjonen, om du har noen. Her er tiden igjen kommet til å bruke venner og kjente med ærlige svar. Lag noen forskjellige versjoner av presentasjonen, og se hvilken tilbakemelding du får. Velg én av dem, og øv den utenat.

Det aller beste er å starte med en telefon (Ofte kan det involvere litt detektivarbeid å finne riktig person og telefonnummer). Gjengi så den korte presentasjonen som om det var første gang hver gang, og fortell like kort og konkret hva du er ute etter. Du vil garantert bli fortalt at du må sende en mail (Tips: be dem sende deg adressen på sms, så har du mobilnummeret deres om du ikke har det fra før). Det sier du selvsagt ja til, men før de legger på spør du om når det passer at du kommer tilbake til dem, og noterer tidspunktet i kalenderen din.

Skriv så en like kortfattet mail, med link til f.eks. Urørt-profilen din der de kan lytte til musikken. Kom så tilbake med en telefon på avtalt tidspunkt. Passer det ikke da heller, avtaler dere ny tid. Slik fortsetter det til enten du kommer noen vei, eller til du går lei og dropper å forsøke mer. Prøv å kjenne litt på tilbakemeldingene du får. Er det helt kjølig og uinteressert i andre enden hver gang, kan det være verdt å bruke kreftene på noen andre istedet.

FØRSTE KONSERTER

Bare for å ta det helt først: Det er nesten ingen som tjener penger på platesalg lengre. Samtidig har ironisk nok fildeling gjort at musikkinteressen blant folk er større enn noengang, som igjen gjør at det er mer penger i konsertmarkedet enn tidligere. Det er på live-fronten de fleste ser til for inntekter nå for tiden. Derfor bør du absolutt satse tungt på denne biten.

Som første skritt i en konsertkarriere finnes det med stor sannsynlighet en scene eller to der du bor som tilbyr "nye" artister å vise seg frem. Enten det, eller så kan det være noen andre som allerede holder konsert som du kan spille før (såkalt "oppvarming" eller "support") samme kveld. Finn ut hvem som styrer med konserter på stedet, og tilby å spille f.eks. 20 minutter i sammenhengen. Lag noen enkle løpesedler og inviter venner, kjente, medstudenter og ikke minst lokalmedia (bruk gjerne pampe-metoden ovenfor) til å komme. Pass på å være ute blant publikum etter konserten, så dialogen kommer igang. Merker du at du har fått fans, snakk heller med dem enn venner - venner kan du alltids snakke med senere. Husk å samle så mange eposter og mobilnummer du bare kan (gjerne ha en papirliste og penn klar som de kan skrive seg på) - disse kan du bruke til å markedsføre nye konserter eller andre nyheter. Etterhvert som kretsen vokser, kan du holde konserter hvor du selv er på toppen av plakaten.

Apropos plakater: Husk at det er ditt ansvar som artist å supplere arrangøren med plakater. Derfor bør du trykke opp en bunke så du har en stund, omlag 500 stykker burde holde i første omgang. Vanlig plakatstørrelse er 50×70 cm, men jeg vil absolutt anbefale å lage noen A3 med digitalprint også, som er anvendelige der veggplassen er begrenset (f.eks. dagligvareforretninger)

DRA UT!

Så snart du føler at konsertsituasjonen begynner å sitte ordentlig, bør du komme deg ut av bygrensen og spille så fort som mulig. Reiser du til en annen by og spiller har du ingen venner og kjente å invitere, så da er du avhengig av andres venner. Det betyr at du på nytt bør se etter oppvarmings-jobber, denne gang for en artist som trekker folk lokalt der du skal. Det betyr enten å ta kontakt med bookeren på stedet ELLER ta direkte kontakt med artisten du kunne tenke deg oppvarming for (kan ofte være lettere).

I og med at du skal reise for å spille, kommer plutselig litt logistikk inn i bildet. På et minimum bør du få arrangøren eller artisten til å ordne overnatting og mat til deg. Førstnevnte blir gjerne privat, type madrass- og sofa-løsninger. En annen viktig ting er å forsøke å stille alt av stort og klumpete utstyr slik at du slipper å dra dette med deg, typisk trommesett og forsterkere for eksempel - såkalt "backline." Det mest nærliggende er å låne utstyr av artisten du spiller sammen med. Noen spillesteder har også slikt utstyr stående. Hvis ikke må det leies, og da er det stor sannsynlighet for at du må ta kostnaden selv (og da er det kanskje like greit å ta med selv hvis man har plass). Samme gjelder sannsynligvis med reiseutgiftene, så reis så billig som mulig (det er ikke ALLTID bil er billigst med dagens bensinpriser - det finnes f.eks. minipris på tog, studentrabatter på buss etc). For all del: Prøv å få så mye dekket som mulig, men ikke forvent at arrangøren vil ta noen ekstra utlegg - de betaler sannsynligvis allerede noe for hovedartisten.

Strategien nå er å samle nye fans i andre byer. Første gang du spiller vil sannsynligvis noen like det du gjør spesielt godt (kanskje bedre enn "hovedartisten" den kvelden). Du får selvsagt med deg kontaktinformasjonen til disse personene, for de skal hjelpe deg å trekke folk til konserten neste gang. Husk også å ha med noe å gi til publikum som gjør at de ser og husker navnet ditt etter konserten. Det kan være en CDR med låter på, en flyer med link til hjemmeside eller noe annet oppsiktsvekkende. Målet i første omgang er å bli nok "snakkis" til at du at du er headliner neste gang. Slik bygger du stein på stein, fra by til by.

KONSERTFORHANDLINGER

Etterhvert som du blir mer og mer kjent kan du forlange bedre vilkår. En venn av meg sa engang at "man er verdt det man får inn i døra." På mange måter er dette sant, for hvis noen betaler mer for deg enn dét taper de sannsynligvis penger, og tapsprosjekter er det ingen som liker. Det finnes i utgangspunktet tre honorarmodeller. Andel av billettsalg, garantihonorar, eller en kombinasjon av disse. De første tilbudene du får kan være kun en andel ("split") av billettsalget. Dette omtales som å "spille for døra". Noen steder vil ha utgiftene sine dekket først, og da blir en slik avtale "døra etter break," hvor "break" betyr utgiftene til arrangørene. Garantihonorar betyr penger du får uavhengig av billettinntektene. Dette kombineres gjerne med en "split etter break," vanligvis mellom 60 og 80%.

Når det gjelder "break" er det mange ting som kan inngå: Leie av anlegg, teknikere, TONO-avgift og strøm er noen av dem. Skal du ha catering og overnatting går dette også innunder der. Du kan be arrangøren om et budsjett som viser utgiftene, slik at dere sammen kan komme frem til en rimelig løsning.

Du kan også tjene penger på fysiske varer. Det er kanskje litt for tidlig med plate ennå, men det stopper deg ikke fra å lage noen t-skjorter og buttons, for eksempel. Når det gjelder "merch" som det kalles på fint, er det kun oppfinnsomheten som setter grenser for hva du kan by på, men du bør la det du selger være noenlunde i tråd med ditt artistiske uttrykk.

Forresten! Husk å få arrangør til å signere TONO-skjema for konsertfremføring. Skjemaet kan du hente på www.tono.no , hvor du fyller ut alle låtene som er blitt spilt, får signatur av arrangør, og sender inn til TONO. Dette kan også gjøre etterskuddsvis, hvorpå arrangøren får tilsendt et oppgjør fra TONO. Egentlig er det arrangørens oppgave å skaffe til veie slikt skjema, og sørge for at det blir sendt inn. I praksis er det nok mer vanlig at artisten sørger for det selv.

Blir det business av konserteringen etterhvert, er det vanlig å engasjere en bookingagent som håndterer dette for deg. Det finnes kun noen veldig, veldig få bookingagenter der ute som gjør bookingtjenester for artister. Agentene lever av det de gjør, og er avhengig av at pengene kommer inn. Hvis de ikke tror du kan tjene dem penger, vil de sannsynligvis heller ikke jobbe med deg.

FØRSTE PLATE

Med all sannsynlighet bør du IKKE gi ut et album med én gang. En EP med 4-6 låter burde holde lenge. Husk at du valgte 1-2 låter av de 6 du hadde i utgangspunktet. Hvis du skal fylle en EP med skikkelig bra komposisjoner du virkelig skal kunne stå inne for, må du sannsynligvis skrive langt mer totalt for å finne frem til de du vil ha. På et album må du ha dobbelt så mange.

Med mindre du har et plateselskap som er interessert i deg, gjør du sannsynligvis dette selv. Studio-biten har du allerede gått gjennom, og mange av de samme tingene gjelder her. Forskjellen er at du nå skal trykke plater, og by på en eller annen høytidelighet når platen er ferdig.

Trykking er som regel billigere i utlandet, i noen tilfeller SELV ETTER de er blitt fortollet. Tyskland og Tsjekkia er hyppige brukte land blant plateselskaper i Norge. Pass på å få tilbud fra f.eks. 3 forskjellige steder så du kan sammenligne pris. Det er også flere andre valg å ta; skal du ha digipack, sleeve eller jewelcase? Skal du ha fargetrykk eller ikke? Booklet? Generelt - jo mer fancy, jo dyrere blir det. Valgene bør styres av hva som kler uttrykket ditt kunstnerisk, men det kan være lurt å ikke velge alle de dyreste løsningene første runden. Pengene kan heller komme godt med til turnering etter platen.

For denne biten er det mange som glemmer! Mange begynner umiddelbart på neste plateprosjekt etter at platen er ute, knapt uten å ha en konsert engang. En plate er en begivenhet som gjør at du får oppmerksomhet fra fans, og en anledning til å få medias søkelys. Da gjelder det å bruke denne anledning for alt det er verdt, og konsertere og turnere. På et minimum bør du ha en release-fest som er åpen for publikum, der du spesielt inviterer samarbeidspartnere, nærmeste fans, media og de i bransjen du har kontakt med. Innenfor samme minimum bør du ha konserter i de byene der du har bygget deg opp en fan-base. Tenk hvor skuffet de fansene blir hvis du ikke kommer å feirer platen med en konsert hos dem. Og man skal aldri skuffe fansene.

SINGLE!

Veldig viktig punkt! Den ENE låta du skal pushe til radioer og blogger der ute, "hit'en" som liksom skal representere plateslippet. Målet er å få radioene til å spille låta, eller til og med sette den på en spilleliste slik at den blir spilt jevnlig. Her er det jo pampe-metoden som må til igjen. Radiokanaler har gjerne faste rutiner for vurdering av nye låter til listinger, ofte med ukentlige møter der en komité går gjennom aktuell og innsendt musikk. Husk at det er mindre sannsynlig å få listing hvis du kommer samtidig med mange andre utgivelser. September, oktober, februar, mars og april er som regel høysesong.

Denne innsendingen bør gjøres i god tid før plateslippet, gjerne inntil 2 måneder før. Det tar som regel litt tid før den kommer opp til vurdering, og så bør den jo dure og gå en stund før platen kommer ut, så så mange som mulig får med seg låta og forbindelsen til platen.

FÅ PLATEN UT

Så er det å få platen ut i verden, da. Har du et plateselskap som ordner dette, er jo saken biff. Hvis ikke må du ordne med distribusjon selv. Da bør du kontakte et distribusjonsselskap og spørre om en avtale. Distribusjonsselskapet håndterer forsendelse av platene dine til butikkene for salg, samt ut på nettbutikker og streamingtjenester. Som regel funker det slik at om prosjektet går i minus for dem, må du dekke det de har tapt (arbeidstimer, porto etc), men går det i pluss skal de ha en andel av kaka for jobben.

En viktig fordel med å bruke distribusjonsselskap fremfor å håndtere utsendelse og slikt selv, er at alt salg blir registrert hos en sentral instans som håndterer salgslister. Med andre ord, selger platen bra kan du havne på f.eks. VG-lista. Havner du på lista, selger du sannsynligvis enda mer.

Du kan selvsagt håndtere alt selv, men det er frustrerende mye arbeid, og du vil nok oppleve at flere butikker og nettsteder ikke vil jobbe direkte med artist overhodet - det blir for mye administrasjon for dem.

Det ER nå et tankekors at det fysiske platesalget stuper, og det digitale øker. At Norges største platedistributør nylig gikk konkurs er enda et bevis på dette. Kanskje går det an å tenke tanken å la være å ha en fysisk utgivelse overhodet? Uansett, hvis du satser på en fysisk utgivelse kan du være temmelig sikker på at det er salget i salgsboden på konserter som kommer til å utgjøre mesteparten. Er du smart har du litt andre effekter å selge der også, som t-skjorter, buttons, caps eller annet.

ETPAR ANDRE SNARVEIER

Det finnes noen snarveier forunt de heldigste, som tidligere nevnte Årets Urørt. by:Larm er en slik - landets største bransjetreff for musikk som går av stabelen i februar, og som har en demokonkurranse (i år med frist 20. september) som plukker ut ca 30 mer eller mindre ukjente artister blant omlag 1200 søkere. Spillejobb på by:Larm gir deg ikke automatisk berømmelse, men gir deg tilgang på ovennevnte "pamper" med en armlengdes avstand - de er alle sammen på arrangementet, og nysgjerrige på å sjekke ut nye ting. Du kommer neppe med på by:Larm om du ikke er på noens lepper fra før, men har du litt snakkis, og du gjør en god jobb med å gjøre by :Larm-konserten din synlig, kan plutselig den riktige personen få med seg konserten, og du kan plutselig finne deg selv i dialog med et plateselskap. Velger du litt nøye hvem du prøver å få til å komme på konserten, er sjansen kanskje større for treff (relevans-punktet i pampe-avsnittet igjen). Eksempler på tilsvarende bransjetreff andre steder er SPOT- festivalen i Århus i Danmark, Eurosonic- festivalen i Groeningen i Nederland, PopKomm-festivalen i Berlin og The Great Escape i Brighton - og selvfølgelig CMJ i New York. Det finnes mange flere også.

En annen snarvei kan være Zoom- tevlingen, som foregår årlig i januar. Det er en live-konkurranse med regionale tevlinger i de største byene og finale i Oslo, hvor vinneren vinner Norgesturné sammen med Årets Urørt- artisten. Mange av dagens store artister har vært Zoom-vinnere. Mer informasjon om Zoom finner du på nettsidene til Øyafestivalen. Andre lignende tevlinger finnes der ute, også i Norge. Battle Of The Bands er for eksempel en av dem.

Artistkarriere handler om å bygge stein på stein. Drømmen om at noen plutselig skal "oppdage" deg og alt løser seg uten at du trenger å gjøre noe selv er bare en drøm. Virkeligheten er at det handler om hardt arbeide, dedikasjon og systematikk. Og som sagt i utgangspunktet - husk på hvem du gjør det for. Det er fansene, de som tror på deg og musikken du skaper. Ta vare på dem, vær nær dem, og aldri svikte dem.

Cheers

Louis Holbrook