ANDRE ARTIKLER I DENNE SERIEN

TRAFOPROFIL: Piper - 27. juni 2011

TRAFOPROFIL: Markus Vad Flaaten - 9. april 2011

TRAFOPROFIL: Epleslang - 6. februar 2011

TRAFOPROFIL: Benjamin Loeb - 7. desember 2010

TRAFOPROFIL: fiolina - 9. november 2010
TRAFOPROFIL: Mokinzi - 15. september 2010

TRAFOPROFIL: Stroszek - 24. august 2010

TRAFOPROFIL: Blueprinted - 14. mai 2009

TRAFOPROFIL: Magnus Guyra - 27. april 2009

TRAFOPROFIL: guroURO - 10. mars 2009

TRAFOPROFIL: Asor Ave - 8. januar 2009

TRAFOPROFIL: Simon Eriksen Valvik - 12. desember 2008

TRAFOPROFIL: midskills - 17. november 2008

Hvor kommer tegneinteressen fra, og hvordan har du arbeidet for å utvikle deg?

Jeg har likt å tegne siden jeg var barn. Jeg har alltid trivdes best i mitt eget selskap, og var dessuten ganske sjenert. Jeg tror kanskje at tegninga, på et så tidlig stadium, var en måte å få oppmerksomhet, og dermed kontakt med andre. Det er jo kanskje litt sånn i dag og, på en litt voksnere måte. Jeg tegner, legger ut, får tilbakemeldinger og kontakt med mennesker jeg ellers aldri ville ha visst eksisterte.

Jeg begynte ikke bevisst å jobbe for å forbedre meg før videregående, selv om jeg egentlig aldri har hatt ambisjoner om å gjøre noe annet enn å tegne. Jeg går studiespesialiserende med formgivingsfag, og det er veldig flott å få hjelp og veiledning og litt disiplin i arbeidsprosessen (det er jeg skikkelig dårlig på). Til neste år har jeg lyst til å studere en eller annen retning innen kunst i England.

Hva liker du best med tegneserier?

Tegneserier er et veldig flott medium som lar meg kombinere tekst og bilder for å formidle et budskap. Jeg skriver faktisk veldig mye, nesten mer enn jeg tegner, men jeg tenker veldig visuelt, så det er vanskelig for meg å sette ord på ting innimellom. Da er det fint at jeg kan kombinere ord med bilder for å fortelle det jeg vil.

Hvem er Florence og hvor kommer han fra?

Florence er en av de eldste figurene fra mitt imaginære persongalleri. Han lever i gråsonen og er verken en protagnist eller en antagonist, men helt klart en opportunist, og han har et litt skrått syn på samfunnet han lever i.

Han har nok blitt trademark-figuren min. Når jeg var på fylkesmønstringa på UKM i fjor så var det ei som kjente meg igjen fra deviantArt når jeg drodla ham i skisseboka mi i kunstworkshoppen. Det var litt rart men også ganske kult. Mest rart. Jeg håper hun ikke leser dette og blir flau.

Derimot var ikke Florence en figur jeg fant opp til Burning Avalon. Han stammer fra sin en egen historie som jeg har plukka litt på i hist og pist i snart tre år, og jeg har lyst til å prøve å få til å lage en tegneserie av det en gang. Den ville jeg nok i første runde publisert på nett, og kanskje trykt opp litt bøker selv hvis den fikk litt lengde, bare for å ha gjort det.

Fortell litt om bidraget ditt til konkurransen Burning Avalon

Burning Avalon var en tegneserieturnering som jeg meldte meg på for å eksperimentere litt med teknikker og litt forskjellig tegneserietegning. Vi var 12 deltakere og skulle lage en sekvens hver til en gitt frist. Vi ble satt sammen to og to og skulle fremstille vår egen figur som banka opp motstanderens figur; ganske banalt. Så ble en vinner kåret hver runde og antall spillere halvert. Jeg røyk ut etter runde to, og det syntes jeg egentlig var like greit. Jeg var lei fordi jeg ikke følte at jeg klarte å yte med en god historie, så hele den siste runden var veldig prega av det.

Hvordan vil du beskrive arbeidsprosessen din?

Idéer til tegninger jeg bestemmer meg for å videreutvikle kommer som regel fra en fascinasjon med noe jeg har sett eller opplevd, det være seg en person jeg så på gata, en bevegelse, en tilfeldig skisse som ble litt kul, eller et eller annet dill jeg fant i grøfta en dag. Jeg ser noe jeg synes er kult, og så putter jeg det inn i min mentale scrapbook. Så ligger det inni der og blir most sammen som i en miks-master og så kommer det kanskje ut igjen som en slags ugjenkjennelig masse…

Men for meg så er utførelsen desidert like viktig som idéen. Jeg liker å variere og prøve nye ting. Jeg jobber mest med flytende tusj og akvareller, og har i det siste også prøvd meg på litt akryl. Og så er jeg veldig glad i linosnitt, men det er ikke så ofte jeg får sjansen til å jobbe med det. Men i løpet av skoleåret skulle jeg visst få prøve sånn kobberstikk. Det gleder jeg meg skikkelig til.

Jeg synes heller ikke det er noe gæle i å blande media og bruke både pastell og kull og akryl og blekk på ett og samme bilde; det er egentlig det aller morsomste.

Jeg jobber også en del med digital tegning, først og fremst Photoshop. Da bruker jeg et Wacom Intuos3-tegnebrett for å tegne, og det er det ingen hokus pokus med; teknikken jeg bruker i Photoshop er veldig lik den jeg bruker når jeg jobber med akryl.

I de aller fleste tilfeller har jeg en blyanttegning som jeg maler oppå; jeg har mye mer kontroll når jeg tegner på papir, og jeg synes også det blir et mer helhetlig grunnlag.

Når jeg tenker tegneserier, så liker jeg å jobbe med tekst og bilde samtidig. Jeg skriver litt. Så blir jeg sittende fast, så tegner jeg den scenen jeg ikke får til å skrive. Så skriver jeg videre. Tegner litt thumbnails hvis jeg bare vet at akkurat sånn må det se ut. Og så videre.

se timelapse-video fra tegneprosessen.

Hvorfor skriver du på engelsk? Hvordan blir det annerledes enn å skrive på norsk?

I Burning Avalon skrev jeg på engelsk for at konkurrentene i det hele tatt skulle kunne lese bidraget mitt. Jeg skriver også engelsk på bloggen min for å nå et bredere publikum. Engelsk er internett-språket.

Men når jeg skriver manus for meg selv så føles det mer naturlig å skrive på engelsk enn bokmål da også, for jeg snakker jo absolutt ikke bokmål, og dermed føles dialogen stiv og formel. Men det er noe jeg jobber med, for jeg synes det er trist at det skal være sånn.

Å skrive på nynorsk har jeg prøvd, men jeg ble sittende og tenke så mye på rettskriving og anbehetelse at jeg ga opp. Vi må nok ha et tredje norsk skriftspråk, bare for meg.

Hva synes du om å bli valgt til Trafotalent i mai?

Det var veldig kjekt! Jeg var helt i skyene! Fint å få annerkjennelse for det man gjør, bekreftelse på at folk liker det.

Hvem har du lært av? Hvem blir du inspirert av?

Hvem jeg lar meg inspirere av går veldig opp og ned i bølger i takt med at jeg oppdager nye ting. Akkurat nå er jeg skikkelig forelsket i Egon Schiele; Jeg liker veldig godt hvordan han fremstiller kropper på en måte som er veldig ærlig. Det blir nesten litt ekkelt, men er samtidig utrolig herlig å se på i en verden hvor idealkroppen vrenges til et unaturlig glansbilde. Jeg har også lagt min elsk på klassisk kunst i det siste, spesielt Rembrandt. Jeg elsker den dramatiske bruken av lys og skygge.

Men det er slikt som går i faser. Tove Jansson, derimot, har alltid en plass i mitt hjerte, uansett hva ellers jeg blir opptatt av.

Jeg er også over gjennomsnittet interessert i spill. Ikke bare å spille, men også skapelsesprosessen, og da først og fremst den estetiske utviklinga av spill. Jeg elsker å se på concept art og behind the scenes-klipp og slikt, av og til spiller jeg spill fillete bare på grunn av muligheten for å låse opp concept art. Blant mine favorittspilldesignere finnes Tim Schafer (Psychonauts, Brütal Legend, Grim Fandango), Ken Levine (Bioshock) og Michel Ancel (Rayman, Beyond Good and Evil).

Hvordan bruker du Trafo?

Jeg liker trafo veldig godt og sjekker innom hver dag. Det er så flott at det er kunst- og kulturrelaterte nyheter på portalen. Det er veldig flott at et sted som Trafo eksisterer hvor unge kunstinteresserte kan få et relevant innblikk i dette feltet, og samtidig kan få vist seg frem selv.

Er det noen andre fora du ønsker å anbefale til de andre medlemmene på Trafo?

Tja, de fleste interesserte vet nok om både deviantart.com og nettserier.no, men det er verd å nevne begge steder en gang til. Og så vil jeg anbefale å lese kunstblogger skrevet av profesjonelle kunstnere og illustratører eller fotografer eller hva man nå er interessert i, og kanskje skrive en slik en selv også. Det er noe veldig terapeutisk ved å ha et sted der man ukritisk kan legge ut alle slags skisser og utkast og skrive litt tanker rundt sitt eget arbeid. Det er også kult å kunne browse tilbake i arkivet etter at du har holdt på ett år eller to, og se på utviklingen. Det blir som en slags tegnedagbok. På internett.

Sjekk ut Katarians egen tegneblog Apple thief