Informasjon om Kunstskolen i Bergen

På oppfordring fra trafo.no vil jeg gjerne dele min opplevelse av å være elev ved Kunstskolen i Bergen. Dette er en skole som av uviss grunn har valgt å promotere seg usedvanlig lite tatt i betraktning kvalitetsnivået på undervisningen. Den blir derfor ofte mistatt for å stå i forbindelse med Kunsthøyskolen (tidligere Kunst- og håndtverkskolen) i Bergen, noe den ikke gjør.

KIB, som vi liker å kalle oss, er drevet av Friundervisningen i Bergen, og regnet som en slags forskole for kunstutdanning på høyere nivå. Såvidt jeg har forstått er KIB den skolen i Norge som har høyest antall avgangselever til å komme inn på akademiene. Men KIB er ikke bare for dem som satser høyt – det er på ingen måte en prestisjeskole. Jeg søkte meg inn i fjor vår uten noen relevant utdanning i forkant. Dette ble på ingen måte noe problem for meg, kanskje heller tvert i mot, fordi jeg stilte med såpass blanke ark. Opptaksprøvene er kun basert på ditt personlige uttrykk, din motivasjon og innstilling. Tekniske ferdigheter sees på som ganske irrelevant: man kan lære seg til det aller meste hvis man bare vil. Vurderingen du får underveis er svært tilpasset ditt personlige nivå. Vi er på skolen seks timer om dagen, fem dager i uken. Vi får ingen karakterer, har ingen eksamener eller innleveringer eller lekser slik man er vant til det. Likevel er dette en krevende utdanning, og når helga kommer er du virkelig sliten. Men det skal en del til for å ikke få motivasjonen opp et par hakk av å gå på KIB.

Semesteret er delt opp i perioder på to til fem uker hvor vi fokuserer på forskjellige områder, som akttegning, abstrakt tredimensjonalt arbeid, leire, akrylmaling, utendørs arbeid, egenvalgt fordypning og så videre. Skolen arrangerer ofte galleribesøk og gir muligheter for et godt innblikk i Bergens mange kulturelle tilbud. Hver prosjektperiode går svært grundig inn på det daværende temaet, og hver eneste dag er jevnt over veldig lærerik. Det legges stor vekt på å arbeide ut ifra et åpent blikk, og forkaste alle tidligere tillærte erfaringer som ofte bare virker hemmende. Alle “regler” og “triks” om “hvordan tegne korrekt” kan du bare legge fra deg med en eneste gang. Det finnes ingen fasit. Her handler det kun om å virkelig se etter. I periodene der vi arbeider uten modell eller konkret motiv, handler det kanskje aller mest om å leke. Alvorlig lek, men like fullt å slippe seg litt løs. De fleste har en genuin fascinasjon for et eller annet. I de selvstendige arbeidsperiodene er det ganske oppslukende å få lov å jobbe med en eller annen nerdeinteresse du har, på heltid.

Utdanningen på KIB er på mange måter like mye en ideologisk bevisstgjøring som en opplæring i kunst. Personlig mener jeg at det burde ha eksistert en slik skole for alle slags fagfelt. Jeg for min del har ikke bare blitt dyktigere slik det vises i tingene jeg produserer, men også i måten jeg tenker på å nå et mål på. Idéen det opereres med er å arbeide hundre prosent prossessorientert. Resulatatet du sitter igjen med når en prosjektperiode er over, er ikke viktig. Det eneste som betyr noe er erfaringene du har tilegnet deg. Ofte kan en oppfatning av hvordan du synes en ting burde ende opp med å se ut, virke hemmende for at arbeidsprosessen din kan ta nye vendinger underveis. Det er lett å stå og stange hodet i veggen en stund, men du finner alltids en vei rundt. De fleste av oss har opplevd en enorm selvutvikling bare på få måneder. Lærerne er stort sett engasjerte og utfordrende i tilnærmelsen til det vi arbeider med. Det er befriende å dyttes litt til å se ting fra en ny vinkel. Fra tidligere elever har jeg hørt at Kunsthøyskolen ofte blir en stort nedtur i forhold, fordi du aldri kommer til å oppleve en lignende oppfølging. I tillegg er det svært givende å være i en klasse på 18-19 kreative mennesker fra ni til tre hver dag. Du får se alle slags synsvinkler på alt, og klassemiljøet er en behagelig atmosfære å være i. Sammenlignet med tradisjonelle forelesninger i et svært auditorium hvor ingen kjenner hverandre, er det litt sånn Kardemommeby-hygge over det hele, uten den der påtatte folkehøyskolestemningen. Vi går tross alt hjem klokken tre. Det arrangeres til alles fornøyelse lukkede fester i skolens lokaler med jevne mellomrom, som oftest i regi av elevene selv.

Med fare for å høres ut som en bestukket PR-agent her, så er det vel blitt ganske klart allerede at dette er en skole som jeg vil anbefale alle på det sterkeste, omtrent uansett hvilket område av kunst du holder på med. Universitetet og lignende institusjoner stiller bare i en helt annen klasse. Jeg er rimelig sikker på at dette er en periode av livet mitt som kommer til å bety mye for hva jeg kommer til å velge videre. Det skal sies at KIB ikke gir noen formell poengsum slik universiteter o.l. opererer med. Men hvis du gjør det du kan ut av et år eller to på KIB, vil du garantert få et langt større utbytte her enn av hvilket som helst upersonlig masseundervisningsopplegg på en utdanningsfabrikk der målet ligger i en pensumliste, i steden for i deg selv og ditt potensiale.

Maria Lyngstad Willassen, 20 år

Skrevet 25.01.2006 av pirajamaharaja