TrafoTalent for desember 2009

I desember ble det sendt inn 314 bidrag til Arena. Det var fjorårets laveste
antall. Likevel var det slett ikke lett for en fersk mentor å plukke månedens
talent. Jeg visste at det var mange og flinke folk som viste frem arbeidene
sine her, men jeg hadde ikke skjønt hvor mange og hvor flinke.

Her er noen favoritter. Flere hadde fortjent å bli nevnt.

Jeg synes Fiolinas fabelvesentegninger
er veldig fine. De er så levende i streken og friske i fargene. Jeg liker også
Bohos foto
Sumpen. Det lukter det skog og sommer
av, og det vekker nysjerrigheten min. Og
borghilds portrett
kine er veldig tøft.

Men skal jeg plukke det enkeltbidraget som gjør sterkest inntrykk på meg, må
det bli Vivenkas foto
Linnea. Og jeg skal ikke underslå
at det har noe med nakenhet å gjøre. Nakenhet er tross alt umulig å overse,
noe aviser, media og reklame demonstrerer for oss hver eneste dag. Men
nakenheten i dette bildet er annerledes enn den vi ser i musikkvideoene. Denne
jenta sier ikke “Se på meg, er jeg ikke deilig?”. Hun sier: “Her er jeg. Dette
er meg. Og hvis du ikke takler det, er det ikke mitt problem.” Dette bildet er
mer rock’n’roll enn noe du kan se på MTV.

I hvor stor grad situasjonen er arrangert, er ikke godt å si. Det som betyr
noe, er følelsen av nærvær og styrke bildet gir. Dette underbygges av den
røffe teknikken som er brukt. Fargene er skitne og lyset grumsete.
Komposisjonen, hvor halve jentas hode har havnet utenfor bilderammen, virker
spontan og akkurat passe tilfeldig. Posituren hennes og vinkelen hun er
fotografert fra, er dessuten en helt annen enn den man velger hvis man vil
fremstå søt og tekkelig. Og da har jeg ikke engang nevnt siggen.

Dette er et snapshot av virkeligheten. Det er kanskje ikke den virkeligheten
man ønsker å dele med foreldrene sine, men dét gjør den ikke mindre sann.

Noen burde bruke Vivenkas bilde på et platecover. Men det kan ikke være et
hvilket som helst band som får bruke det. Det må være noen som mener noe med
det de gjør.

Roy Søbstad