Dette er sterk, proff og fengende rock med melodiøse hooks og publikumstekke. Kommerst og frekt. Kraft og driv, understøttet av energisk og sikker instrumentering, solid vokalarrangering og produksjon. Stemme med register. Gitararbeid med nerve i bridgen.

Kritisk notat: Trekk for den sedvanlige amerikanske pratingen i bridge - bruk hovudet, gutar, finn noko anna! Bestefar fra Hallingdal ville vært bedre i mine gale ører.

Uansett: Jeg tar meg selv i å digge, og hører låta gang på gang. Jeg ender opp med å rigge opp storanlegget for å spille låta på full pine. Når siste refreng velter inn, er jeg solgt. Jeg rocker over mitt antikke skrivebord med armene i været - klin edru. Noen som ikke er idiot burde signe dette bandet.

De har også levert manus til musikkvideo. Jesus, Paranoid James må ut! De er halvveis på televisjonen all over allerede. Jeg ser det komme.

Jeg gratulerer Paranoid James med seieren. Champagne og verdensherredømme til de meritterte!

Cornelius Jakhelln
Berlin, 15. november 2010