epletre
Last ned filen: epletre (0.01 MB)
Kommentarer
-
God tekst. Jeg likte måten du beskrev dem på, samtidig som jeg tror det ville gjort teksten enda bedre om du la enda mer av deg selv i dem. Mer forklaringer, mer metaforer. Det ble litt fortløpende, litt likegyldig.
Og jeg savnet punktum og store bokstaver. Kanskje også avsnitt?
- Serieforfatter
-
Der er jeg ikke enig med deg i det hele tatt, serieforfatter. Jeg liker veldig godt den nesten stressende stilen som ikke gir leseren lov til å tenke før man er ferdig, noe som igjen tvinger en til å lese det på nytt. Og siden teksten (i hvert fall for meg) bærer sånn preg av å være en tankerekke, synes jeg det bare passer bra med den refererende, jagende uttrykksmåten.
-
Serieforfatter: Jeg er selv veldig glad i å skrive på denne måten, som en type tankerekke altså, og mangelen på tegnsetting, avsnitt og store bokstaver er da et bevisst valg for å få fram denne følelsen. Så at teksten ble fortløpende, ser jeg da på som positivt, men at du syntes den ble likegyldig er jeg litt mer engstelig over... Angående mer metaforer, er egentlig hele teksten i seg selv en stor metafor, kan du si :) Tusen takk for kommentar!
Ask: Ah, bra du likte det! Takktakk for kommentarkommentar :)
-
Jeg synes det viktigste, og det som treffer meg aller mest, det kommer allerede i andre linje; "eg kan jo sitte på den tjukkeste greina, den som holder meg oppe, og vente," (...) Det er min oppfatning, da.. Og følgende lurer jeg på om du skulle latt akkurat dette synke inn. i et millisekund før du fyker videre. Jeg måtte puste litt der, i hvertfall.
Også er det så kult at når du først tar deg det "bryet" det er å sette inn et tegn, så er det et utropstegn i enden av en lang rekke flyktige tanker. Som får meg til å stoppe opp, gå et ord tilbake, hva står det der, jo: "henge dag ut og dag inn helt til forråtnelsens time!"(...)
Livet, gitt. Det er jaggu ikke spesielt langt. -
Tusen takk for kommentar! Godt å få tilbakemelding på hvordan mangelen på pauser fungerer. Skal sees nøyere på :)
