Gullbyen

Vi lister oss gjennom de daglige samtalene på god avstand rundt grøten.
Vi er innvandrere som trekker mot Gullbyen. Men vaktene er nådeløse, der se står på hver sin skrotthaug, med ansikter som er bare speil.

Liten del av et stort prosjekt som kommer nærmere og nærmere!

Del på Facebook Delicious Del på del.icio.us Legg til på Nettby

Kommentarer

ingrid storholmen

#1: ingrid storholmen skrev ...

22.01.2010 16:52

Fin og forurolig følsomhet i denne prosapoesien eller poesiprosaen, jeg liker særlig siste setning! Om du vil gjøre teksten mer dikt-aktig kan du endre på linjedelingen, men jeg synes det gir en ekstra effekt at vaktene er nådeløse og bare ser på. Vh Ingrid Storholmen, mentor

Lillit

#2: Lillit skrev ...

23.01.2010 18:35

Thanks, Ingrid!

Lillit Lastet opp av Lillit 20.01.2010. Se Lillits 155 bidrag og 69 favoritter.

Favorittmarkeringer

lillitkeogh