Jeg må si deg noe

1 mari_moen_holsve 6 måneder siden

Ligger noe interessant i forholdet mellom de to personene her. Dette kan gjerne videreutvikles - de kan begge bli potensielt veldig interessante karakterer. Men jeg ville vurdert å klargjøre siste avsnitt litt mer: Her skifter nemlig synsvinkelen fra hennes til hans, men dette er egentlig ikke tydelig før "ryggen hennes blir mindre når gaten blir smalere". Blant annet er det forvirrende mht setningen "...små røde malingsflak festet seg på ryggen hans, men han vet ikke det". Hvis historien nå er fra hans synspunkt, vet han jo ikke om malingflakene, og da kan de heller ikke nevnes. Senere i avsnittet blir det bedre og tydeligere at vi hører hans side av saken, og denne tydeligheten burde være der fra begynnelsen av avsnittet - f.eks. gi leseren en tanke eller refleksjon fra ham allerede i 1. eller 2. setning, så vi straks forstår at vi nå er inni hans hode, i motsetning til inni hennes, der vi begynte. :)