Insomnia
Dette verket er kåret til TrafoTalent for juli 2012!
Hver måned finner en Trafo-mentor frem til ett bidrag på Arena som kåres til månedens TrafoTalent. Hvert år konkurrerer de 12 bidragene som er plukket ut om tittelen «Årets TrafoTalent.»
Kommentar fra Trafo-mentor
Eivind Hansen har lagt ut flere bilder på Arena i juli, men det er spesielt portrettet Insomnia jeg ønsker å trekke frem. Med sin enkle og ryddige komposisjon stiller bildet seg åpen for mange tolkninger.
Bildets tittel underbygger stemningen i bildet. I søvnløsheten har man ikke noe sted å gjemme seg. Konsekvensen er en konstant eksponering for inntrykk. Man har ikke søvnen til å beskytte seg mot den konstante flommen av informasjon, og drømmen kan ikke dekke over sannheten. De lukkede øynene gir ikke hvile, bare mer våkenhet. Langvarig søvnløshet kan fremkalle en form for rusopplevelse. Omgivelsene fremstår annerledes enn ellers, og mens enkelte detaljer og sanser dempes, forsterkes andre.
Ved første øyekast er Hansens bilde rolig på grensen til det ufarlige, men komposisjonens ryddighet skal vise seg å bedra. Midtjusteringen av motivet forsterker konflikten som lurer rett under billedflata. Dekonstruksjonen av ansiktets ene halvdel bryter bildets trygge symmetri. De skarpe skårene står som kontrast til den ellers myke kroppen, og kan minne om biter fra et knust speil, eller en refleksjon på en urolig vannflate. Fargetonene får omgivelsene til å fremstå som en forlengelse av kroppen (eller omvendt), og man blir usikker på hvor det fysiske rommet slutter, og hvor det mentale rommet begynner. Lyset i bakgrunnen skaper en kjølig stemning, de lukkede øynene vender blikket innover, og kroppens fysiske transformasjon speiler noe usett og uhåndgripelig. Hva er i ferd med å skje her? Hva kom før dette nået, hva kommer etter? Jeg får ikke noe endelig svar, men blir i stedet sittende igjen med en fornemmelse om at motivets forandring, eller bevissthetsforskyvning, er i ferd med å sette varige spor for denne personen. Jeg er vitne til en historie som står overfor et vendepunkt. (Eller har jeg bare fått for lite søvn?)
Insomnia er et portrett som peker både innover og utover. Det er et bilde som holder pusten i øyeblikket. Den nesten dirrende stillheten fremkaller usikkerhet og fascinasjon. Et godt portrett fungerer som et speil: Det gir oss en pause fra oss selv, og en anledning til og tre inn i en annen(s) virkelighet. Erfaringen vi tar med oss tilbake, kaster et nytt lys på våre egne liv.
ANDRE ANBEFALINGER:
Det er flere Trafobrukere som har markert seg denne måneden. Jeg vil gjerne trekke frem tre av bidragene som fikk meg til å stoppe opp denne måneden. ‘On Shallow Waters’ viser oss karakteren Vonbrots foreløpig siste ferd over lunefullt farvann. Kristoffer Fjællingsdal eller Motsaenggin univers er rikt på detaljer, ideer og referanser til blant annet Norrøn mytologi. Motsaenggins tegneteknikk ser ut til å være inspirert av alt fra Art Nouveau og glassmalerier til videospill og tegneserier. Selv om ‘On Shallow Waters’ er Motsaenggins eneste bidrag fra juli, anbefales det å pløye seg gjennom hele galleriet og se Vonbrots reiser i sammenheng.
Paaels tekst ‘Notater; barnet’ er skrevet i en fragmentarisk, (imitert) notatbokstil som rommer i, og byr på flere gode observasjoner.
Thomas Bastiansens bilde ‘Roses are meant to be red’ et skikkelig kulturkrasj av et bilde. De ulike objektene skaper en sammensatt miljøskildring, og gjør bildet visuelt spennende.
Petter Solberg
Last ned filen: Insomnia (0.54 MB)
Kommentarer
-
Hei! Jeg har sett på bildene dine og det virker som at du jobber målrettet og inspirert med selvportrettformatet. Jeg synes det er spennende at du retter deg inn mot det isenesatte portrettet. Det er masse å snakke om i bildene dine, og jeg får en hel rekke assosiasjoner til andre kunstnere, både historiske og samtidige, som i likhet med deg inspirerer betraktereren til å danne seg egne bakgrunnshistorier som kan ligge til grunn for valg av motiv i bildene. Rekvisitter, fargelegging og utnyttelse av det dramatiske potensialet i kontrasten mellom skygge og lys er fine mtoder for å etablere særegne universer. Men aller mest spennende synes jeg bildene dine er når du går inn i selve billedflaten, og dekonstruerer ansiktet. Det jeg liker med dette grepet du gjør er blant annet at du opphever fotografiformatet og at du setter spørsmål ved den todimmensjonale flaten. Det siste bildet du har lastet opp er på mange måter derfor det mest brutale, men det har allikevel en slags forfinet kvalitet som tar vare på sårbarheten og det mystiske i uttrykket ditt. Det er mer rom for betrakteren til å lese bildet i fordi din inngripen i bildet er såpass strukturell som den er. De tidligere portrettene dine er noe mere ledende i hva de forteller, og oppleves for meg som en sluttet sirkel der ideen legges fram i sin helhet. I det siste bildet ditt har du ikke kommet med konklusjonen, men bokstavlig talt åpnet opp din egen form. Jeg får med en gang assosiasjoner til modernistene, modigliani, picasso, matisse- som jo er veldig i vinden igjen som inspirasjonskilder for samtidskunstnerne. Disse gamle mesterne var som kjent opptatt av å jobbe med portrett på en måte som brøt med alle datidens konvensjoner når det gjaldt kravet om en naturalistisk reproduksjon av motivet. De ønsket å jobbe med portrettet på en sannferdig måte, ikke som dokumentasjon av modellen, men ev avspeiling av sjelen, følelsene og det uhåndgripelige i personligheten til dem de avbildet. Modernistene tok over stafettpinnen etter kubistene og var som dem opptatt av mulighetene som lå i geometrien som verktøy for å abstrahere virkeligheten. Ved å gripe inn i billedflaten på en slik strukturell måte, kunne man kanskje nærme seg sannheten om mennesket og ikke minst om menneskets sjelsliv. Jeg har også umiddelbart assosiasjoner til samtidskunstnere som Elad Lassry og Cindy Sherman. De jobber begge med iscenesatte studioportretter og utfordrer det todimmensjonale uttrykket i fotografiet med sine komposisjoner. Lassry hadde nylig en veldig spennende utstillig på Kunstnernes hus som du kanskje har sett. Hvis ikke ligger mange av arbeidene hans på nett. http://www.luhringaugustine.com/artists/elad-lassry/ Cindy Sherman er også en velkjent skikkelse i kunstverdenen og ha arbeidet med selvportetter i flere tiår. Verdt å lese mer om henne! http://www.cindysherman.com/ En annen, og ikke fult så kjent kunstner er new york baserte Jeremy Olson. Han jobber primært med maleri og skulptur, og baserer sine portretter på collageprinsippet med utklipp fra magasiner ol. Hans surrealistiske verden refrerer like mye til forbrukskultur som til uutgrunnelige drømmeaktige scenarier. http://jeremyolson.com/newpaintings.html Det kan også være interessant for deg å lese mer om surrealistene, og sjekke ut kunstnere som Franscesca Woodman, Hans Bellmer og Ana Mendieta. Spent på å følge arbeidene dine videre!
-
Flott bilde! /Andrea.
-
dette er bildet har et knallhøyt nivå, både innholdsmessig og kvalitetsmessig. ! Utrolig bra. Jeg og vil følge deg!
-
Nå er det en stund siden selve kåringen men jeg vil bare takke kjempemye for å bli månedens trafotalent og takker kjempemye for fine kommentarer og den kjempefine kritikken til Jennie! :)
eivindahansenphotography
20 år gammel fotograf og kunststudent fra Tromsø. Studerer ved Oslo fotokunstskole.
