Kommentarer

1. 
   1 vivenka 2 år, 9 måneder siden

   Bra tekst. Jeg sitter igjen og føler meg trist etter å ha lest ferdig.

2. 
   2 bones 2 år, 9 måneder siden

   Takk for det :) Øhhh... Beklager for at jeg gjorde deg trist. For vel nesten advare deg om at jeg tror alle tekstene mine blir sånn fremover. Tror de fleste karakterene mine fremover skal omhandle stakkerslige mennesker som observerer livet, eller deler av det. Det blir automatisk litt traust når jeg skriver egentlig. Jeg må forresten si at jeg liker veldig mange av bildene dine, du er utrollig flink.

   :)

3. 
   3 vivenka 2 år, 9 måneder siden

   At jeg følte meg trist er egentlgi bare et kompliment - det betyr at kunsten din/teksten din klarte å røre meg. Det hadde jo vært et kompliment om jeg ble glad eller forvirret også. Så lenge man ser noe..

   Bra at du skal jobbe med stakkarslige mennesker som observerer livet, det er nemlig det jeg driver med nå også! Takk så mye for kompliment forresten.. :)

4. 
   4 pettersolberg 2 år, 9 måneder siden

   Hei BoneS

   dette var en pussig liten tekst.

   FØRST: hvis du har problemer med å kontrollere layouten på teksten kan en løsninger være å konvertere tekstdokumentet til en pdf- eller jpg-fil og legge den ut som bilde her på Trafo. Det kan kanskje gjøre kategoriene litt uoversiktlig, men det går vel an i nødens stund.

   Jeg liker godt situasjonen her. Først den pussige situasjonen om mannen som løper etter bladene og kan skille dem fra hverandre, så det smått surrealistiske i antydningen at bladene egentlig er mennesker eller objekter. Den siste setningen antyder jo at disse tingene og personene er døde, og det gir hele situasjonen en melankolsk undertone.''

   Jeg liker altså situasjonen med mannen som løper etter bladene, og den er på mange måter kjernen i teksten. Derfor lurer jeg på om du overhodet trenger mannen i vinduet og dialogen mellom ham og mannen på bakken. Slik teksten står nå føler jeg at mannen i vinduet blir litt for passiv, han gjør lite annet enn å observere. Kanskje han heller burde gått en rusletur, og så kunne han treffe den andre mannen i parken? Så kunne de eventuelt hjulpet hverandre med å samle blader?

   Jeg synes også selve dialogen blir litt oppramsende mot slutten med veldig korte setninger som egentlig ikke gjør så mye annet enn å fylle ut teksten og utsette hendelsesforløpet. Jeg ville nok også passe meg litt for innskytelser som "Han venter spent på svar" og "...sier han sympatisk", ettersom disse tingene bør ligge inne i selve replikkene.

   Noen av beskrivelsene kunne kanskje være litt mer presise, for eksempel denne:

   "Han får øye på en mann i en sort frakk som løper rundt og rekker ut i løse lufta etter noe gjentatte ganger."

   Her blir det litt tungt, og du unnlater å nevne at det faktisk er armen han strekker ut. Men ellers flyter språket fint, og det er ellers fint at du krydrer situasjonen litt med ord som "fabrikkmusikk" og "listedritt".

   Jeg tror denne historien har potensiale til å bli veldig spennende til slutt.

5. 
   5 bones 2 år, 9 måneder siden

   Hei, takk for at du tok en titt. Det setter jeg stor pris på!

   Bra du synes teksten er pussig, det var formålet dens egentlig. Jeg er litt usikker på hva jeg skal gjøre videre med den selv egentlig, så takk for innspill. Jeg synes dialogen mellom karakterene har blitt litt vel søt, og ja, slutten bærer preg av oppramsing. Jeg fikk litt vel hastverk med å bli ferdig, noe som kjennetegner utkastene mine (baaaah, skjerpe seg Geir)...

   Jeg vet ikke helt om jeg kommer til å gjøre personen i vinduet til en mer fysisk deltager sammen med han som samler løvene. Jeg har litt lyst å gjøre han mer aktiv med og sette i gang tankene hans i større grad, men jeg vet ikke helt... Men hvis ikke jeg får det til å fungere så må jeg jo ta noen andre grep!

   Får ta meg god tid til å se hva jeg får ut av historien egentlig.

   Hei og hopp.

   Geir

6. 
   6 pettersolberg 2 år, 9 måneder siden

   Hei igjen Geir

   Du kan jo også velge å gå motsett vei av det jeg foreslo – å gjøre ham mer passiv, men jeg tror det kan bli litt utfordrende men da lurer jeg på om du bør skifte til første person.

   Kanskje du ikke trenger å tenke for mye over struktur før du skriver videre, men bare gå igang med en ny versjon hvor du tar utgangspunkt i de stemningene og følelsene du liker ved den nåværende versjonen. Det er jo alltid mulig å stryke ting etterpå. Det er fort gjort å tenke en historie ihjel. Når det er sagt jobber jo folk ut ifra forskjellige behov og metoder, så du får velge ut ifra det som er naturlig for deg

   lykke til videre

7. 
   7 bones 2 år, 9 måneder siden

   Jo takk for det! Jeg har et veldig klart bilde av karakterene og situasjonen, så får jeg vel egentlig bare se hva resten av historien forteller meg. Men har så mange baller i luften at gudene vet når denne tkesten snakker til meg igjen.

   Og igjen, kjempe kult at du gir råd og innspill, ai løvv itt!